Tekst Ingvild Telle

Foto Ingvild Telle

/BÆREKRAFT
Posted:  2019/09/05

Bærekraftig finans

På vingene for en mer bærekraftig bransje

Med dansende honningbier, brukte bildeler og direktører med bærekrefter, viser finansbransjen at den kan bli mer miljøvennlig – og samtidig tjene penger. 

 

– Den veien, bzzz?

– Ja, 100 meter. Sving så til venstre. Deretter 50 meter.

– Mottatt, bzzz.

 

I Storebrands bakgård på Lysaker er 60.000 arbeidere snart ferdige for sesongen.

 

Iherdig danser de i et 8-tallsmønster – en slags salsa – for å fortelle resten av kuben at de har funnet en blomstereng rik på nektar. Denne unike dansen beskrev etnolog Karl von Frisch allerede i 1927, og det forsker nå miljøorganisasjonen ByBi og Norsk institutt for naturforskning videre på – i bakgården til Storebrand, som en del av Storebrands bærekraftstrategi.

 

Doktor bærekraft

– Jeg vil gå så hardt ut som å si at uten IT – kunstig intelligens og digitalisering – vil en overgang til bærekraftig utvikling i praksis være umulig.

 

Det sier Eivind Kristoffersen, PhD stipendiat ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU. Han forsker på hvordan kunstig intelligens og tingenes internett kan muliggjøre en sirkulær og mer bærekraftig økonomi.

Sirkulærøkonomi er avgjørende for en bærekraftig fremtid!

Eivind Kristoffersen, PhD stipendiat

– De vil støtte overgangen til sirkulærøkonomi, som er avgjørende for en bærekraftig fremtid, legger han til.

 

Sirkulærøkonomi, altså. Trykk det tett til brystet. Det årlige potensialet i den fremvoksende økonomimodellen er i Europa alene estimert til 17,8 billioner årlig, innen 2030. Ingen utopi, ifølge forskeren.

 

Bærekraftige bildeler

Agathe Schjetlein er bærekraftdirektør i Finans Norge. Snart har hun enda to bærekraftkolleger å spille på. Hun hadde ansvaret da finansnæringen i fellesskap utviklet et veikart for hvordan bransjen kan bli både lønnsom og bærekraftig mot 2030.

 

– Etter at vi lanserte veikartet, ser vi at området har blitt enda mer tydelig. Bærekraft er integrert i linjen hos mange av bedriftene, og dette er noe som har skjedd de siste årene, særlig i finansnæringen, forklarer hun.

GPS: I motsetning til en humle, som flyr på måfå fra blomst til blomst, er bienes navigasjon like nøyaktig som en GPS i et fly på vei til Tokyo.

Det er finansnæringens påvirkning på andre som er nøkkelen. Her er et eksempel:

 

– Forsikringsbransjen går nå i bresjen for å reparere skadde biler med brukte bildeler. Det er sirkulærøkonomi i praksis. Det vil flytte en hel næring til å tenke gjenbruk og gjøre ting annerledes, sier Agathe.

 

Et annet eksempel er byggebransjen, som påvirkes ved at finansbransjen blant annet setter krav om fossilfrie byggeplasser.

 

– Det viktigste arbeidet som skjer nå, er at man blir enige om hva som faktisk er grønt og bærekraftig, at vi får ensartede og troverdige definisjoner. Her er Finans Norge og finansnæringen i Norge med på et internasjonalt arbeid.

 

Mye av dette skjer i EU. Også på forbrukernivå: De presser på og etterspør grønne boliglån og etiske fond.

 

– Jeg har selv små barn og de lærer om klima i barnehagen. De kommer til å vokse opp med en helt annen bevissthet og forventning om bærekraft.

 

Har vi sovet i timen?

Da Eivind Kristoffersen kom over doktorgradutlysningen om sirkulærøkonomi, kunstig intelligens (KI) og Internet of things (IOT) på Finn.no ble han overrasket hvor få bjeller som ringte. Hadde han sovet i timen?

 

– Hvorfor hadde jeg ikke hørt om dette? Jeg begynte å lese, og ja, jeg hadde sovet i timen. Vi har alle sovet i timen. Nå, to år etter at jeg startet forskningen, får jeg jevnlig henvendelser fra bedrifter. De sliter med å forstå hvordan vi endrer måten vi tjener penger, sier Eivind.

 

Det er kanskje ikke så rart, for sirkulærøkonomi, (godt hjulpet av kunstig intelligens og IoT) bryter med dagens økonomiske modell.

– Forsikringsbransjen går nå i bresjen for å reparere skadde biler med brukte bildeler.

Agathe Schjetlein, bærekraftdirektør i Finans Norge

Arne Fredrik Håstein er konsernhovedtillitsvalgt og representant for Finansforbundets medlemmer i Storebrand.

– For å forstå sirkulærøkonomi må du forstå dagens økonomi, som er å konsumere råvarer og kaste restene på dyngen. Lite blir brukt på nytt. Globalt sett bruker vi bare 9,1 prosent av ressursene på nytt, påpeker stipendiaten.

 

– Vi må tenke nytt, skru om.

 

Med politikere og finansbransjen på banen, tett fulgt av interesserte forbrukere, tror han store ting vil skje.

 

– Tillitt og åpenhet er veien å gå også på sirkulærøkonomi. Et felles dugnadsarbeid.

 

Bærekraftens dans

Så hva kan Storebrand, som forvalter over 700 milliarder kroner for over en million nordmenn, lære av honningbiene i bakgården?

 

– Kanskje har vi alle noe å lære av hvordan biene samarbeider for å nå mål som alle i samfunnet kan ha glede av? Vi i Storebrand er Norges største private kapital- og eiendomsforvalter og må forvalte pensjonspengene til over en million nordmenn på en måte som bidrar til at kommende generasjoner får en god verden å gå av med pensjon i.

 

Det sier Arne Fredrik Håstein, som er konsernhovedtillitsvalgt og representant for Finansforbundets medlemmer i Storebrand. Sammen med selskapets relativt nye bærekraftsjef, Marcus Bruns, lar de seg inspirere av speiderbienes evne til å kommunisere og samarbeide.

 

– Om ikke vi danser, må vi i alle fall snakke et språk som alle forstår og som bringer oss nærmere målet.

Kanskje du også vil lese disse sakene?

Tekst Ingvild Telle

Foto Ingvild Telle

/BÆREKRAFT
Posted:  2019/09/05