Tekst Ingvild Telle

Foto Michael Solbakken

Posted:  2019/06/24

Sosialt arbeidsliv

Idrett gjennom jobben bygger vennskap

Idrett bryter ned sosiale barrierer, skaper tilhørighet og kan motvirke ensomhet.

 

– Du føler deg som en del av arbeidsplassen med én gang, sier en svett Aksel Nikolai Mathiesen og slenger seg ned på innbytterbenken. Vi møter ham på cage ball-trening i Nydalen i Oslo. Fra høyttalerne pumper popmusikk mens et tverrsnitt av pensjonsselskapet KLPs ansatte – som til hverdags er spredt over ni etasjer i finansdistriktet Barcode – puster og peser på den lille banen.

 

Aksel Nikolai er siste tilskudd til bedriftslaget. Da han var nyansatt i fjor sommer, tok det ikke lang tid før han ble inkludert i gjengen.

 

– Jeg liker at vi samles rundt noe annet enn det som er jobb, og tror det er sunt at det er noe ekstra som vi konkurrerer med og mot. Ja, og så er det jo bra å holde seg i bevegelse, sier han.

 

Mer ensomhet i byer

Store selskaper som KLP er en del av en både nasjonal og global utvikling: Stadig flere unge flytter til de store byene. Hovedgrunnen er utdanning, jobb og ønske om nærhet til kulturtilbud. Frem til 2030 vil veksten skje rundt Oslo og de store byene langs kysten, i følge en rapport fra Nordisk Ministerråd.

Tall fra Norges Bedriftsidrettsforbund

1

Etablert 1957

2

188 243 medlemmer

3

2 694 bedriftsidrettslag

4

43.000 deltakere Sykle til jobben

5

17.000 deltakere Ti på topp

6

20.000 tilknyttet Aktiv bedrift

7

50 ulike idretter

8

7.000 deltakere på Idrettsfestivalen i Trondheim

9

400 turneringer pr. år

10

15.000 kamper pr. år

11

Mer enn 3.000 deltakende lag på ulike aktiviteter

12

Nesten 500 dommere

Man skal ikke undervurdere opplevelsen av å ha det gøy sammen.

Idrettspsykolog Daniel Bergheim Botnmark

Flere folk i samme by betyr ikke nødvendigvis at folk er mer sosiale. Statistikken sier faktisk det motsatte. Folk i byer bor mer alene, spesielt unge tilflyttere uten et stort nettverk.

 

– Først og fremst binder idrett folk sammen ved at man er sammen. I tillegg til dette er det mange faktorer som kan være bindende: Man deler jo opplevelser hvor man har det gøy sammen. Kanskje kjemper man mot samme mål, kanskje overvinner man hinder, sier idrettspsykolog Daniel Bergheim Botnmark.

– Det å føle at man bidrar og å være del av noe større enn en selv, gir en følelse av tilhørighet. Det forsterker limet i relasjonene, legger han til.

 

Snakker sammen

Organisert idrett gjennom jobben har blitt en naturlig del av de store bedriftenes satsing. Gjennom Norges Bedriftsidrettsforbund er det registrert hele 2694 idrettslag med 188 243 medlemmer. Fra friidrett, kajakk og sjakk til orientering, klatring og bowling.

LAGFØLELSE: Et tverrsnitt av pensjonsselskapet KLPs fotballag: Lars-Erik Henriksen (øverst t.v), Roger Haugan, Kristoffer Nymo, Kenneth Jakobsen, Martin Fermin, Trygve Holst, Martin Iversen (nederst t.v), Fredrik Anspach, Carl Fredrik Løken og Aksel Nikolai Mathiesen.

Men det handler ikke bare om å få de ansatte i god form. Idrettspsykologen forklarer at vi mennesker har et medfødt behov for å høre til, og at idrett kan bygge og forsterke følelsen av tilhørighet.

 

– Idrett legger også til rette for andre menneskelige behov, som det å lære noe nytt, og gjennom idrett kan vi stadig utvikle oss, også på det vi allerede er gode på. Man stiller på sett og vis også med like kort, siden målet ofte er å ha det gøy sammen. Og i idrett kan en ofte ha det veldig gøy uten at det blir sagt så mye verbalt. Dette vil styrke relasjonene på jobb, forklarer psykologen.

 

Også tidligere kolleger

Pulsen pumper i 190. På den 25 meter korte cage ball-banen forflyttes ballen i et forrykende tempo. I hver enkelt spiller skjer det en kjemisk reaksjon: Kroppens egne «lykkepiller» – endorfin og dopamin – skyter ut i blodet og skaper god stemning, spesielt ved høyintensiv trening. Det er også vist at hippocampus i hjernen, som krymper ved depresjon, rusmisbruk og stress, ser ut til å vokse hvis man er fysisk aktiv. Hippocampus er et betydelig senter for læring og hukommelse.

At vi har jobbet sammen, slutter nesten å være det viktige etterhvert. Nå er vi kompiser som herjer i en time.

Kristoffer Nymo

Ut kommer en pesende Kristoffer Nymo. Han jobber ikke lenger i KLP, men har fortsatt å spille fotball med sine tidligere kolleger.

 

– Man slutter ikke å kjenne folka selv om man ikke jobber sammen lenger, sier han og bøtter nedpå en halvliter vann.

 

– For min del har det vært en veldig god mulighet for å holde kontakt.. At vi har jobbet sammen, slutter nesten å være det viktige etterhvert. Nå er i kompiser som herjer i en time. Og det vet du at du kommer til å gjøre i en tid fremover, sier han.

 

Uhøytidelig utdeling

Etter hver trening har fotballaget en uhøytidelig utdeling av to pokaler: Banens beste og dårligste spiller. Pokalene blir plassert på arbeidspulten dagen etter med en liten kommentar. Banens dårligste ble tildelt Fredrik, som «dessverre ikke var god nok til å ha på seg Nigeria-drakten, men som fortsatte med den likevel».

 

Aksel ble kåret til banens beste og fikk skryt for å være «ballsikker og presis offensivt og solid i forsvar. Ingen problemer med knærne heller, positiv utvikling»

 

– Det er kjempegøy. Det er nettopp det: Vi har det gøy. For min del har det skapt mer arbeidsglede. Du føler at du er på laget der og, ikke bare på banen, men også på jobben, sier Aksel Nikolai.

TIDLIGERE KOLLEGA: Kristoffer Nymo jobber ikke lenger i KLP, men har fortsatt å spille med sine tidligere kolleger.

Vil du lese mer?

Tekst Ingvild Telle

Foto Michael Solbakken

Posted:  2019/06/24